Meditasjon

Når vi hadde en buddhist i klassen snakket han om buddhismen og hvordan det var å være buddhist i Norge. Buddhisten het Silva til etternavn og var snakket villig om Buddhismen og meditasjon som står meget sentralt i buddhismen. Han sa at i begynnelsen greide han ikke å konsentrere seg så lenge og da holdt han ikke på lenge. Nå holdt han på mye lengre. Silva sa at han brukte ca en time hver dag på å meditere. Andre buddhister kan bruke lengre tid og noen mindre. Det kommer an på hvor lenge hver enkelt liker å meditere.

Hvis man gjør en rett meditasjon det vil si, rette hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon på å få slutt på begjæret og få ro og innsikt, kan dette lede til nirvana. Nirvana er det man prøver å komme til i buddhismen. Buddhistene mediterer for å nå nirvana og prøve å få de samme opplysningene som Buddha hadde. Det finnes også en annen grunn til at buddhistene mediterer. Det er å få god karma. Med god nok karma kan man bli gjenfødt flere ganger (samsara).

Silva sa at når de mediterte, mediterte de ofte med løse klær for at klærne ikke skulle påvirke meditasjonen. I tillegg la de meditasjonen en plass hvor det var stille, for å få hele sin konsentrasjon rettet mot nettopp meditasjonen.

God samvittighet av Kielland

Fru Warden er en velstående dame som vil være godhjertet men når hun får se hvordan fattige oppfører seg blir hun mer feig. Kielland har nok gitt navnet Warden etter varde som er et slags fundament som man kan finne på enkelte fjelltopper. Warden har fått navnet for hun er øverst på den sosiale rangen.
Den syrlige ironien i stykket ”god samvittighet” er at overklassefruene har en trang til å hjelpe de fattige i samfunnet. Det som er sannheten er nok at overklassen ikke kunne brydd seg mindre om å hjelpe dem. Noe annet som er ironisk, er tanken på at fattige mennesker bare stjeler og hvis de får hjelpen, vil de aldri greie å holde seg vekke fra fattigdommen. I tillegg har Kielland lagt til at borgerskapsfruene gjør sin retrett til det trygge og gode villastrøket ved å vise til at fattige er verre en hedninger og at det også er en grunn til å ikke bli hjulpet
Budskapet er at det finnes fattige og at borgerskapet ikke gjør noe med fattigdommen som det finnes så meget av.
Det er noen naturalistiske trekk i teksten. Blant annet det at skjebnen til menneskene er bestemt av miljø og arv. Hvis du er født fattig, greier du aldri å komme til å bli rik. I tillegg skriver Kielland om fattigdom og lidelse, noe som er veldig naturalistisk.

tenkepause s.22

I FNs mmenneskerettserklæring står det at "alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittghet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd" Disse rettighetene ble undertegnet i 1948.
Etter min meining har ikke alle menneskene i verden samme mulighet som meg. Gå på skole hver dag og kan vite at jeg helt sikkert får en jobb. I andre land er det de som har penger som er mye verdt og kan på en måte se ned på de som ligger på gatene og tigger. I Norge er det også litt slik, men ikke i så stor grad som mange ikkevestlige land. Selv om mange land ikke har kommet så langt som vi i Norge har, så tror jeg at med tid og stunder, at de kommer opp på samme nivået,om ikke også bedre.

Er religion egentlig opium for folket?

"Religion er sukket fra den undertrykte skapningen, følelsen av en hjerteløs verden, og sjelen i de sjelløse forholdene. Det er folkets opium." Dette var en religionsdefinisjon som ble laget av den kjente filosofen Karl Marx. Opium er et narkotikum som folk kan bruke for å komme seg fra problemer og vonde ting som man kan møte i hverdagen. Det kan man på en måte si at religion også er. Man kan be om å få det bedre. Noen kan føle at det å tro på noe hellig kan gi dem styrke for å komme ut av vonde situasjoner.

Noen er dumme, og noen er bare uheldige

Kjøreplaner av Helle Helle

Novellen handler om en gift mann som ønsker å bedra sin kone. Han er nok ikke lykkelig gift med henne. De er på en fest, der de også befinner seg en ugift kvinne som mannen har hatt et godt øye med hele kvelden. Det er denne kvinnen som forteller sin side av historien, novellen er altså skrevet i første person entall. Når hun forteller om ekteskapet sier hun "det er et lykkeligt ægteskab". Hun finner etter hvert ut at hun tok feil. I 23-tiden ber han henne om å gå en tur. Han sliter med å bedra kona, og finner ut at han heller skal kjøre kvinnen til togstasjonen, slik at han har en uskylning. Kvinnen måtte inn på festen å hente vesken sin, da hun kommer ut igjen spørr han henne om kona hadde spørt etter han. Det hadde hun ikke. Han blir nok litt skuffet over at hun ikke hadde merket at han ikke var på festen. På veien til togstasjonen kjører han på en rev. Reven lider av smerte, men han klarer likevel ikke å drepe den. Dette kan sammenliknes med hans eget ekteskap.

Hvem var Vasco Da Gama?

Mange vet hva han gjorde, men ikke så mange vet hvorfor han dro ut på oppdagelsesreisen sin. Når levde han egentlig? Hvordan var samfunnsforholdene på tiden han levde? Hvordan påvirket ideene fra denne tiden på Da Gama? Dette er bare noe av det jeg vil legge frem.

Hvem var Da Gama?
Vasco Da Gama var en portugisisk oppdagelsesreiser. Den tiden han levde i, kan vi kalle den europeiske ekspansjonsepoken. Dette er på grunn av at det var en del land i Europa som var veldig bevisste på at de ville finne nye land slik at de kunne få mer land som de kunne boltre seg i. Vasco Da Gama ble født 31. Mai 1460 eller 1469, ved en kirke som blir kalt ”Nossa Senhora Das Salas”. Kirken ligger i byen Sines som er i Sør-Portugal og ligger ved kysten. Sines har en av de få havnene så ligger ved Alentejokysten. I denne byen besto det ikke så mye mer enn en liten klynge med hus som var bebodd av folk som levde av fiske. Det var foreldrene til Da Gama som lærte ham å svømme, fiske og ikke minst; å seile. Foreldrene hans het Estevao da Gama (faren) og Isabel Sodre (moren). Faren var i 1460 ridder, men ble senere lønnet til å bli sivil guvernør av Sines. Man vet egentlig ikke så mye om Vasco Da Gama i oppveksten, men man antar at Da Gama studerte i landsbyen Èvora. Her studerte han noe han kom til å trenge på oppdagelsesreisen sin, nemlig navigasjon og matematikk. Og siden det ikke fantes kompass på denne tiden, måtte han også ha lært seg astronomi, siden man på 1500-tallet måtte navigere seg etter stjernene. Den portugisiske historikeren Teixeira De Aragão antar at Da Gama kan ha studert Astronomi under astronomen Abraham Zacuto.
Noen år etter at Christofer Columbus kom hjem fra sin reise over til Amerika, reiste Da Gama østover for å fullføre det Portugal lenge hadde ønsket; å nå India. Dette var i 1497 da Kong Johan regjerte i Portugal. Kong Johan var rasende da han fikk vite at spanjolene tok rettighetene til det landet som Columbus hadde oppdaget. Etter at de to landene hadde kranglet lenge om det nye landet, inngikk Portugal et kompromiss. Det var at alt som lå øst for Kapp Verdeøyene var Portugisisk interessesfære. Kapp Verdeøyene er øyer som ligger ca 50 mil utfor Afrikas kyst. Forberedelsene til den store ekspedisjonen begynte etter at Spania og Portugal kom til enighet. Spørsmålet var bare hvem som skulle styre selve ekspedisjonen. Kongen ville ikke at sine underståtte skulle feire altfor store triumfer. Derfor fant han en nokså ukjent mann for de fleste: Vasco Da Gama.
Da Gama startet reisen sin mot India i 1497 og kom tilbake etter at han fant ut veien til India, i 1499. Vasco Da Gama giftet seg med Catarina de Ataíde. De fikk til sammen syv barn, kun et barn var en jente. Han døde i en by i India kalt Cochim, 24. desember i 1524. Da Gama ble senere en viktig brikke i utviklingen av Portugal som kolonimakt.

Hvorfor dro han ut ?
Kong Johan ville nå India sjøveien for en invasjon i Russland, hadde stengt av Russland som handelsvei for luksusvarer (porselen, silke og krydder) til Europa fra Asia. For å få frem varene måtte det gå gjennom arabiske mellommenn som tok seg såpass bra betalt at det lønnet seg knapt å gjøre denne handelen. Heldigvis hadde navigasjon og skipsbygging blitt såpass bra at hvis en bare kunne finne veien til India via sjøen ville dette bli ”big business” for den som kunne finne veien.

Samfunnsforhold og samtidens ideer
Vasco Da Gama kunne ikke ha funnet seg bedre tid å reise på. Det var jo på denne tiden renessansen begynte å utvikle seg. Renessanse betyr gjenfødelse. Det som ble gjenfødt var antikkens tenkemåte. I renessansen ble det løsnet litt på båndet som teologien/kirken hadde satt. Det betydde at man fikk større frihet til litteratur, vitenskap og forskning. Dette var veldig viktig. For nå trengte ikke alt å bli linket til religion. Kirken hadde fortsatt mye makt, og fortsatt ett godt og tett bånd med kongen. Konger på den tiden var som kirken beskrev dem; guds nåde. Kong Johan av Portugal så at hvis man klarte å nå India via sjøveien, ville man oppnå veldig stor rikdom og dermed stor makt. Det var jo en grunn til at Vasco Da Gama og mannskapet fikk to nybygde skip. ”St. Gabriel” og ”St. Rafael” var større og prektigere enn noe annet fartøy man hadde sett, samt et mindre skip og et proviantskip. Ikke nok med at man hadde fått nye skip, man hadde også fått den beste navigasjonsteknologien om bord. Selv om man hadde fått det beste av det beste, så var ikke sjøruten uten farer. 54 av Da Gamas 170 menn overlevde og kun to av de fire skipene returnerte tilbake til Lisboa i 1499.

Kilder
• wikipedia
• wikipedia
• Bok: Carl Grim Berg, Menneskenes liv og historie nr 3: Oppdagelser
• skolenettet

sykt "jalla" med globalisering!

Man ser fort når det er ord eller uttrykk som ikke hører hjemme i det norske språket. Men kan noen ikke la vær å bruke de ordene som ikke hører hjemme, heller? Det har nå blitt slik at vi kan snakke i telefonen med en person som bor i utlandet, mens man kan får en e-post fra en helt annen person i et helt annet land på samme tid. Hvordan kan man unngå og ikke begynne å bruke ord som disse personene bruker, i vår dagligtale? Ikke nok med at vi begynner å bruke andre land sine ord, men og de også bruker ”våre” ord. Alt blir rett og slett utvannet!
FN-sambandet beskriver globalisering som: «Globalisering beskriver en verdenssituasjon med økt flyt over landegrenser(…)Den kulturelle og politiske globaliseringen omfatter utveksling av kultur og politikk, der idéer, kunnskap og normer daglig blir transportert via verdens ”påvirkningsnett” som film, litteratur, musikk og internett.» Det er altså ikke bare i Norge globalisering skjer, men i hele verden. Denne definisjonen, om du vil kalle den, er ganske bra, nesten som jeg ville skrevet det selv.
Hva er et land uten en egen kultur og eget språk? Det med eget språk er viktig, mange land har samme språk som for eksempel spansk, portugisisk, engelsk eller fransk. Men hva om et land som har et av disse språkene og ikke har sin egen kultur, og/eller tradisjoner heller? Et slikt land ville jeg aldri reist til. Heldigvis finnes det ikke noen land i dag som jeg vet om som har helt likt språk og kultur som et annet land. Men (for det er et stort men her) man kan nå lett legge merke til, at det er ingen land i verden som ikke har et innspill fra en annen kultur. Kan du finne et land som ikke har et innspill fra et annet land? Nei? Nei, ikke jeg heller. Hvilket land i dag har vel ikke en McDonalds-restaurant for eksempel?
La oss konsentrere oss om Norge. Jeg kan tro at det er knapt en person som ikke vet hva de amerikanske tradisjonene; Halloween, Thanksgiving og Valentinsday er. Selv om Halloween opprinelig er fra Irland, så er det i Amerika det tar mest av på denne dagen. Det er ikke bare fra Amerika vi i Norge har begynt å ta tradisjoner fra. Det var ikke lenge siden det var St. Patricksday, som stammer fra Irland. I Stavanger kunne vi finne en konsert, i forbindelse med denne dagen.
Ikke bare er det de utenlandske tradisjonene som irriterer meg, men også alle ordene og uttrykk som følger med i globaliseringen. Slik som det ser ut i dag, vil alt av språk og kultur i verden, bli lagt i en kjele og bli omdannet til en stor suppe. Alle ord som har gått rett inn i det norske språket er mange. Det er mange grunner til at dette skjer, men de viktigste grunnene er økt innvandring, multimedia, slik som internett og fjernsyn, og for og ikke å snakke om alle spill som går over internett.
De største firmaene i Norge bruker kun engelsk i arbeidstiden. Hva er vel det godt for?! Ikke rart språket blir utvannet til engelsk. Barn og ungdom i dag spiller dataspill over internett. Det er for så vidt greit det, men her blir mange fort ”globalisert”. De kan liksom et ord på engelsk, men ikke på norsk. Det er en følge av at de snakker og skriver engelsk når de spiller og ikke ta denne kommuniseringen på norsk. Ikke bare engelskspråket som blir lagt oppi suppen, men også andre språk. Vi blir påvirket av språket som innvandrerne ”drar med” seg inn i landet. Siden mange innvandrer har et annet språk fra før av, vil de ofte mikse litt norsk og deres språk. Slik har den spesielle språkformen, Kebabnorsk blitt til.
Altså. slik som utviklingen er i dag, vil vi ikke trenge å lære norsk i skolen hele tatt i fremtiden. For alle går rundt og snakker engelsk istedenfor. Er det slik vi vil ha det? At vi i Norge snakker engelsk og ikke vårt eget dyrebare språk? Og har den samme kulturen som andre land? Nei? Hva med å gjøre noe med det?!



Halvard Lea
Student ved Jåttå VGS.

Data i skolen?

Burde vi egentlig bruke en datamaskin på skolen, istedenfor å bruke penn og papir som vi allerede har brukt på barne- og ungdomsskolen? Grunnen til spørsmålet er den debatten som aldri ender om det er bra eller dårlig at man har økt IKT-bruken i skolen.

Så godt som alle ungdommer i dag har en eller flere PC-er hjemme og de aller fleste bruker også dataen sin hver dag. Teknologi og programmer er under stadig forandring. Og hvor ofte skjer ikke da at en elev midt i en viktig time bare må sitte og se på dataen sin laster ned program eller liknende? For hvis ikke dataen får dette programmet, går hele maskinen i vranglås!

Hvert skoleår er det en eller flere som får en maskin ødelagt, enten at man har mistet den i bakken eller at det har godt litt hardt for seg i sekken. Dette er bare noe man må regne med. Men at man er så avhengig av denne maskinen at hvis man ikke har data, så kan man ikke lære seg noe. Er det sånn det skal være? En kan sammenligne dette på samme måte som man ikke har lærerbok. Hvis en ikke har en lærerbok, kan man ikke få noen kunnskaper.

Når 30 elever i en klasse kjøper data, blir det neppe den samme de kjøper. De som har råd til en god data kjøper det, mens de som ikke har råd til den beste dataen, kjøper nok en som ikke er så god. Dette kan føre til at noen blir heng ut som litt fattig. De beste datamaskinene og som oftest mindre tid, ergo de er raskere, det kan gjøre at de kan komme fortere i gang med å jobbe med skolearbeid og/eller gjør det grundigere. Hva med at skolen sier at det må kun kjøpes en spesifikk maskin slik at alle får det samme utgangspunket?

Hvem vil vel heller ikke gå inn på ”facebook” eller lese nettaviser, enn å for eksempel lære om konkurranseidretten i Norge. Det jeg skal frem til er at når man har en datamaskinen, er det svært lett og bare gå inn å gjøre noe helt annet enn akkurat det man skal gjøre.

Det har kommet frem en del undersøkelser som viser at det tar en del tid til å lære seg data hvis man ikke har denne kunnskapen om maskinen fra før av. Men det også undersøkelser viser er at hvis en bare bruker denne redskapen på riktig måte, kan man få stor læringseffekt. Det alt for få lærere har, det er en god og konkret plan på hvordan man skal bruke maskinene i timen. Har man en god plan som både elever og læreren liker, kan man få mye ut av timen.

Noe som er meget bra med økt IKT-bruk, er kontakten mellom skole og hjem. Mange skoler i dag prøver digitale læringsplattformer slik som ”itslearning”. Dette er et enkelt program/side på nett, som de aller fleste vil greie å håndtere. Så lenge læreren legger ut informasjon på en slik digital læringsplattform, så vil elever følge med på informasjonen selv om det er både er fag og/eller andre saker og ting som er skolerelatert.

Grunnen til at man nå bruke mer data på skolen, er jo at de aller fleste kommer til å bruke data når de kommer ut i arbeidslivet. Så da er det viktig at de greier å håndtere en maskin. En får sjelden jobb når man ikke greier å håndtere en data, for det har blitt så utrolig viktig i alle sammenhenger at man greier dette. Hvis arbeidsgiveren vet du ikke greier dette, kan det hende at man ikke får jobben.

Jeg er litt for og litt mot å bruke datamaskin på skolen. Dette er på grunn av at denne maskinen tar så utrolig mye konsentrasjon av en i timene så lenge læreren ikke greier å få elevene til å følge med. Men det også bra at man lærer å håndtere denne maskinen, for man kommer nokså sannsynlig til å trenge denne kunnskapen om dataen senere når man skal begynne å jobbe.


https://www.itslearning.com/

http://www.itu.no/Nyheter/1150965056.57

Hedda Gabler

1. Hva er konflikten i dramaet?
Konflikten i dramaet involverer Jørgen Tesman, Fru Hedda Tesman, Eilert Løvborg og Fru Elvsted. Fru Elvsted kommer til Tesman og spør han om han kan holde et øye med Eilert Løvborg fordi hun sier at hennes mann bryr seg mye om Løvborg. Men sannheten er at hun e hodestups forelsket i Løvborg, og må lyve om det. Fru Tesman har en fortid med denne Løvborg og inviterer han på middag samtidig så hun inviterer Fru Elvsted, fordi Fru Tesman hvet at det er noe mellom Løvborg og Fru Elvsted. Konflikten mellom Fru Tesman og Løvborg er at han vil at hun skal gifte seg med han, men det kan ikke hun for hun er nygift med Jørgen Tesman. Og de sitter å diskuterer om fortiden og nåtiden. Jørgen er sjalu fordi Løvborg kommer for å lese sitt nyskrevet manuskript som skal være veldig bra. Hedda føler seg ikke komfortabel i rollen hun har som hustru til Jørgen Tesman.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?
Fru Tesman skal lage veldig mye unødvendig drama ut at absolutt alt, og er veldig bestemt på at hun har rett. Det påvirker andre som kommer inn i den stuen stykket foregår i fordi hun skal lage et slags drama med alle. Det er et stykke som inneholder mye psykologiske drama og hendelser.

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.
Hedda Gabler er en kvinne som kan virke egoistisk og lite følsom. Hun snakker ikke pent til andre mennesker rundt seg, og hun kan være påtrengende og nyskjerrig. Alle som kommer inn i huset hennes gjelder henne, og hun får alt til å handle om seg selv. Jeg tror hun er en typisk person som er overfladisk fordi hun kanskje har hatt en dårlig oppvekst eller et helt liv med smerte og vansker. Det er en grunn til at hun er slik og noe har påvirket henne, slik at hun blir slik som hun er.

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.

Hun snakker og kler seg feminint. Hun står ute å skyter på epler i hagen og har gjort dette en stund, så hun kan mange ting som mangen legger opp til at er en manne ting. Hun kan virke veldig maskulin til tider på hvordan hun snakker og oppfører seg. Tesman er en veldig feminin person, fordi han er veldig følsom og han viser stor kjærlighet til tantene sine. han spør alltid fint om ting og han har litt av den kvinnerollen som var vanlig på den tiden.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Frk. Juliane Tesman spiller tanten til Jørgen Tesman i dette stykket, og tantene hans har vært dem som oppvokste ham, siden foreldrene døde tidlig. Han setter stor pris på tantene sine men Fru Tesman ser det på en annen måte. Hun liker ikke Frk. Tesman. Hun gjør f.eks. narr av hatten til Frk. Tesman.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.
Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage og det er sommerlig. Stuen i huset der stykket foregår mest er veldig mørk og har en gammel stil. Men det virket ut ifra huset at de ser rike ut på overflaten. Det kommer alltid noen på besøk, og de tar noen av dem vel imot.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Jeg tror Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler istedet for Hedda Tesman, fordi de aller fleste kjennte Hedda som Hedda Gabler, siden hun var en veldig spesiell person, og det virket som de fleste kjennte henne, men ikke som Hedda Tesman. Og det er noe karakteristisk med navnet.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?
Budskapet i stykket er litt om at du skal ta ansvar for ditt eget liv. Hedda viser det motsatte i dette stykket, hun tar ikke ansvar og hun får alle andre til å gjøre ting for henne. Hun tar heller ikke ansvar for sine egne handlinger. Jeg mener budskapet er at du må gjøre motsatt som Hedda hvis ikke vil du ende opp med det samme kjedelige livet som hun har.

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?
Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden. Tesman blir litt sjalu når han hører hva Løvborg har skrevet i manuskripte sitt, hans syntes det var veldig bra.