Velkommen!

Du er hjertelig velkommen til den enestående bloggen til Halvard. Jeg håper at DU kan kommentere hva jeg har skrevet
Powered By Blogger

lørdag 20. mars 2010

Kjønnsroller - født med, eller påvirkning?

Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Diskuter spørsmålet i innlegget ditt, og kom gjerne med ditt syn på spørsmålet.

Er vi født med kjønnsroller (kjønnsrolle: forventninger eller sosiale normer til det å være en kvinne eller en mann), eller har vi fått disse egenskapene og holdningene fra samfunnet fra dag en? Det er et spørsmål som ingen vet helt svaret på. Personlig så tror jeg på at noe er egenskaper vi er født med, og noe har samfunnet påvirket oss med, altså en blanding. Fra gammelt av, krevet jo samfunnet nærmest at menn skulle være ut og jobbe, slik at familien fikk inn penger, mens damene skulle være hjemme og passe på ungene og hjemmet. Man kan jo ennå se dette i andre ikke-vestlige land, mens i vesten så er ikke det så vanlig at damene skal være hjemme, mens mannen er på arbeid. Jeg vil konsentrere meg om vesten, og da spesielt om Norge.

Jeg spurte mine foreldre under en middag, om det var genetisk eller om det var samfunnet som drev frem kjønnsrollene. Begge mente det samme som meg, og det er at det er en blanding. For det er jo bevist at damer og menn er bygd opp annerledes. Og da tenker jeg mest på fysikken. Menn har klart bedre fysikk enn hva damer har, og da klarer menn bedre fysisk arbeid enn hva damer gjør. Det å være tømrer, elektriker, vegarbeider og lignede er krevende fysisk arbeid som ikke alle kan klare. Disse yrkene er jo også svært mannsdominert. Kan dette understreke at dette er arbeid som menn klarer bedre enn hva damer kan? Dette kan jeg ikke helt svare på, fordi dette er typiske yrker som man fra tradisjonen vil kalle manneyrker. Og at det er kalt manneyrker, vil kanskje skremme vekk damene, fordi de kanskje ikke vil bli sett på som ”mannedamer”. På samme tid kan man også si at det er bevist at damer er bedre på den sosiale biten, og at de takler bedre enn menn å være sammen med andre mennesker. I og med at damene føder, får de nok et helt annet forhold til unger enn hva menn får. De vil kanskje være bedre på unger, og ta omsorg for de, i bedre grad enn hva menn klarer? Er dette grunnen til at det finnes flere damer enn menn i barnehagen og i grunnskolen? Omsorgsarbeid har fra gammelt av blitt sett på som typisk dameyrke. Kanskje er dette grunnen til at menn ikke vil være drive med omsorg? Yrker som sykepleier, og pleier på eldrehjem er yrker som kan komme innfor denne kategorien. Man ser helt klart at det finnes flere damer enn menn i disse yrkene. 90 % av alle sykepleierne er damer.

Det finnes en slags myte at jo mer moderne et land er i forhold til likestilling, jo nærmere og mer lik er interessene til gutter og jenter. Men Camilla Schreiner som er forsker ved naturfagsenteret i universitetet i Oslo har laget en undersøkelse som ble sendt ut til en rekke land. Hun spurt kvinner om hva de ville drive med. Og da kom hun frem til at jo mer likestilt et land var, jo mer vil kvinnene drive med typiske kvinneyrker, mens jo mindre et likestilt land var, jo mer ville kvinnene drive med yrker som ble sett på som mannsyrker som for eksempel data. Kan man se på denne undersøkelsen som: Kvinner i for eksempel Afrika vil ta de jobbene de kan få, bare for å få jobb, mens kvinner i Europa vil ta jobber som man tradisjonelt forbinder med kvinneyrker?

Gutter og jenter er født forskjellige, slik som jeg skrev tidligere. Gutter har for eksempel helt andre interesser enn hva jenter har. Dette har kanskje noe med at man behandler jenter og gutter ulikt? Man sier for eksempel ”å for en tøff liten gutt” mens man sier til en liten jente ” å for en søt liten prinsesse”. Man er mye røffere med gutter, mens man er mye mer forsiktige med jenter. Dette gjør at man påvirker dem fra en veldig tidlig alder, i tillegg til at man forventer ulike ting fra gutter og jenter. Forskere er uenige om hvorvidt det er en hjerneforskjell mellom gutter og jenter. Jeg tror at det er en forskjell. For jeg føler at gutter og jenter tenker veldig annerledes. Og da tror jeg at denne forskjellen gjør at kvinner og menn er født med ulike egenskaper som kan i en liten grad være knyttet til enkelte kjønnsroller. Samfunnet er nok en slags forsterker til dette. Dette er i hvert fall hva jeg tror…

søndag 7. mars 2010

Oppgaver side 208

1. tradisjonalisme: bygger videre på det tradisjonelle. Formen til verket er det viktigste. Modernitet/ det moderne prosjekt: innholdet er det viktigste (budskapet)
2. Nyrealistiske verk var ofte store episke fortelinger med bredt persongalleri og kronologisk rekkefølge. Handling fra fortiden
3. En dannelsesroman er en roman der man følger en persons utvikling. Dannet av omgivelsene. En dannelsesroman passer inn i det moderne prosjekt, fordi det er en slags utviklingsoptimisme.
4. Sigrid Undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autoritet og mannsdominert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.
6. debatten dreide seg om Knut Hamsun sin støtte til Hitler og nazi-regimet
8. uenigheten gikk ut på politikk, moral, religion og kultur i vid forstand. Nordahl ville bygge en rettferdig og et fredelig samfunn
9. sentrallyrikk er lyrikk som spørsmål om det å bli født, å dø, sorg, lengsel, og kjærlighet
12. Helvetsdebatten gikk ut på at de kristne mente at alle som ikke holdt seg til den kristne læren, vil havne i helvete. Mykledebatten handlet om pornografi i skjønnlitteratur.
13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker der de dømte var uskyldige. Og han skrev om at samfunnet drev mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.
14. ”make love, not war”
15. En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn
17. Skittenrealismen blir det gjerne fremstilt negative sider. Vold, psykologiske problemer, ensomhet og tristhet. Charles Bukowski, Jonny Halberg