russetid - før eller etter eksamen?

I lang tid har det vert ein debatt om me ska ha russetiden ette eksamen, men koffor gjør me ikkje noge med det? Hadde det ikkje vert for russetide så haddde mange flere greid å bestå eksamen. Men siden russetiden er blitt satt før eksamen, og då i en tid med mange andre viktige viktige tentamner, prøver og andre typer vurderinger, er det flere som ikkje greie å fullføre den siste delen av son 13. årige skolegang. De fleste vil derfor ver enige om at man skal feire russetiden etter at man er ferdi med alle vurderinger.

Å være russ betyr jo at man feirer over å være ferdi me sin skolegang. Men me e jo ikkje ferdi med siden skolegang før eksamen. Då er det jo rart at man feirer før og ikkje etter.

Substantivformene e nærmere nynorsk enn ka man finner i bokmål:
hankjønn: Ein gutt - gutten - flerne guttar – adle/alle guttane
hukjønn: Ei jenta – jentå – flerne jentår – adle/alle jentene
intetkjønn: Ett hus – huse – flerne hus – adle/alle huså

De fleste verb ender med -a.
Pronombruker er relativ lik som man finner i nynorsken me unntak med nogen ord

Kjønnsroller - født med, eller påvirkning?

Skriv et blogginnlegg om dette spørsmålet: Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Diskuter spørsmålet i innlegget ditt, og kom gjerne med ditt syn på spørsmålet.

Er vi født med kjønnsroller (kjønnsrolle: forventninger eller sosiale normer til det å være en kvinne eller en mann), eller har vi fått disse egenskapene og holdningene fra samfunnet fra dag en? Det er et spørsmål som ingen vet helt svaret på. Personlig så tror jeg på at noe er egenskaper vi er født med, og noe har samfunnet påvirket oss med, altså en blanding. Fra gammelt av, krevet jo samfunnet nærmest at menn skulle være ut og jobbe, slik at familien fikk inn penger, mens damene skulle være hjemme og passe på ungene og hjemmet. Man kan jo ennå se dette i andre ikke-vestlige land, mens i vesten så er ikke det så vanlig at damene skal være hjemme, mens mannen er på arbeid. Jeg vil konsentrere meg om vesten, og da spesielt om Norge.

Jeg spurte mine foreldre under en middag, om det var genetisk eller om det var samfunnet som drev frem kjønnsrollene. Begge mente det samme som meg, og det er at det er en blanding. For det er jo bevist at damer og menn er bygd opp annerledes. Og da tenker jeg mest på fysikken. Menn har klart bedre fysikk enn hva damer har, og da klarer menn bedre fysisk arbeid enn hva damer gjør. Det å være tømrer, elektriker, vegarbeider og lignede er krevende fysisk arbeid som ikke alle kan klare. Disse yrkene er jo også svært mannsdominert. Kan dette understreke at dette er arbeid som menn klarer bedre enn hva damer kan? Dette kan jeg ikke helt svare på, fordi dette er typiske yrker som man fra tradisjonen vil kalle manneyrker. Og at det er kalt manneyrker, vil kanskje skremme vekk damene, fordi de kanskje ikke vil bli sett på som ”mannedamer”. På samme tid kan man også si at det er bevist at damer er bedre på den sosiale biten, og at de takler bedre enn menn å være sammen med andre mennesker. I og med at damene føder, får de nok et helt annet forhold til unger enn hva menn får. De vil kanskje være bedre på unger, og ta omsorg for de, i bedre grad enn hva menn klarer? Er dette grunnen til at det finnes flere damer enn menn i barnehagen og i grunnskolen? Omsorgsarbeid har fra gammelt av blitt sett på som typisk dameyrke. Kanskje er dette grunnen til at menn ikke vil være drive med omsorg? Yrker som sykepleier, og pleier på eldrehjem er yrker som kan komme innfor denne kategorien. Man ser helt klart at det finnes flere damer enn menn i disse yrkene. 90 % av alle sykepleierne er damer.

Det finnes en slags myte at jo mer moderne et land er i forhold til likestilling, jo nærmere og mer lik er interessene til gutter og jenter. Men Camilla Schreiner som er forsker ved naturfagsenteret i universitetet i Oslo har laget en undersøkelse som ble sendt ut til en rekke land. Hun spurt kvinner om hva de ville drive med. Og da kom hun frem til at jo mer likestilt et land var, jo mer vil kvinnene drive med typiske kvinneyrker, mens jo mindre et likestilt land var, jo mer ville kvinnene drive med yrker som ble sett på som mannsyrker som for eksempel data. Kan man se på denne undersøkelsen som: Kvinner i for eksempel Afrika vil ta de jobbene de kan få, bare for å få jobb, mens kvinner i Europa vil ta jobber som man tradisjonelt forbinder med kvinneyrker?

Gutter og jenter er født forskjellige, slik som jeg skrev tidligere. Gutter har for eksempel helt andre interesser enn hva jenter har. Dette har kanskje noe med at man behandler jenter og gutter ulikt? Man sier for eksempel ”å for en tøff liten gutt” mens man sier til en liten jente ” å for en søt liten prinsesse”. Man er mye røffere med gutter, mens man er mye mer forsiktige med jenter. Dette gjør at man påvirker dem fra en veldig tidlig alder, i tillegg til at man forventer ulike ting fra gutter og jenter. Forskere er uenige om hvorvidt det er en hjerneforskjell mellom gutter og jenter. Jeg tror at det er en forskjell. For jeg føler at gutter og jenter tenker veldig annerledes. Og da tror jeg at denne forskjellen gjør at kvinner og menn er født med ulike egenskaper som kan i en liten grad være knyttet til enkelte kjønnsroller. Samfunnet er nok en slags forsterker til dette. Dette er i hvert fall hva jeg tror…

Oppgaver side 208

1. tradisjonalisme: bygger videre på det tradisjonelle. Formen til verket er det viktigste. Modernitet/ det moderne prosjekt: innholdet er det viktigste (budskapet)
2. Nyrealistiske verk var ofte store episke fortelinger med bredt persongalleri og kronologisk rekkefølge. Handling fra fortiden
3. En dannelsesroman er en roman der man følger en persons utvikling. Dannet av omgivelsene. En dannelsesroman passer inn i det moderne prosjekt, fordi det er en slags utviklingsoptimisme.
4. Sigrid Undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autoritet og mannsdominert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.
6. debatten dreide seg om Knut Hamsun sin støtte til Hitler og nazi-regimet
8. uenigheten gikk ut på politikk, moral, religion og kultur i vid forstand. Nordahl ville bygge en rettferdig og et fredelig samfunn
9. sentrallyrikk er lyrikk som spørsmål om det å bli født, å dø, sorg, lengsel, og kjærlighet
12. Helvetsdebatten gikk ut på at de kristne mente at alle som ikke holdt seg til den kristne læren, vil havne i helvete. Mykledebatten handlet om pornografi i skjønnlitteratur.
13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker der de dømte var uskyldige. Og han skrev om at samfunnet drev mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.
14. ”make love, not war”
15. En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn
17. Skittenrealismen blir det gjerne fremstilt negative sider. Vold, psykologiske problemer, ensomhet og tristhet. Charles Bukowski, Jonny Halberg

Sult.

Av Knut Hamsun

Hovedpersonen i filmen sult er en fattig mann som prøver å livnære seg og finne plasser å bo i Kristiania by. Om kveldene drømmer han iblant om mat og han virker nesten psykisk syk for han hele tiden oppfører seg merkelig for han er så sulten. Han er ofte innom pantelåneren og prøver hele tiden å skaffe seg jobb for å livnære seg. Han får ikke til dette, og leverer derfor inn et verk til en avis for å skaffe seg penger på den måten. De gangene han får pengene, gir han de ofte de videre til folk som trenger det like mye som han selv, eller mer.
Jeg vil si at denne filmen går under modernismen for denne filmen viser indre tilstander til hovedpersonen, og da spesielt psykologien til ham.

Meditasjon

Når vi hadde en buddhist i klassen snakket han om buddhismen og hvordan det var å være buddhist i Norge. Buddhisten het Silva til etternavn og var snakket villig om Buddhismen og meditasjon som står meget sentralt i buddhismen. Han sa at i begynnelsen greide han ikke å konsentrere seg så lenge og da holdt han ikke på lenge. Nå holdt han på mye lengre. Silva sa at han brukte ca en time hver dag på å meditere. Andre buddhister kan bruke lengre tid og noen mindre. Det kommer an på hvor lenge hver enkelt liker å meditere.

Hvis man gjør en rett meditasjon det vil si, rette hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon på å få slutt på begjæret og få ro og innsikt, kan dette lede til nirvana. Nirvana er det man prøver å komme til i buddhismen. Buddhistene mediterer for å nå nirvana og prøve å få de samme opplysningene som Buddha hadde. Det finnes også en annen grunn til at buddhistene mediterer. Det er å få god karma. Med god nok karma kan man bli gjenfødt flere ganger (samsara).

Silva sa at når de mediterte, mediterte de ofte med løse klær for at klærne ikke skulle påvirke meditasjonen. I tillegg la de meditasjonen en plass hvor det var stille, for å få hele sin konsentrasjon rettet mot nettopp meditasjonen.

God samvittighet av Kielland

Fru Warden er en velstående dame som vil være godhjertet men når hun får se hvordan fattige oppfører seg blir hun mer feig. Kielland har nok gitt navnet Warden etter varde som er et slags fundament som man kan finne på enkelte fjelltopper. Warden har fått navnet for hun er øverst på den sosiale rangen.
Den syrlige ironien i stykket ”god samvittighet” er at overklassefruene har en trang til å hjelpe de fattige i samfunnet. Det som er sannheten er nok at overklassen ikke kunne brydd seg mindre om å hjelpe dem. Noe annet som er ironisk, er tanken på at fattige mennesker bare stjeler og hvis de får hjelpen, vil de aldri greie å holde seg vekke fra fattigdommen. I tillegg har Kielland lagt til at borgerskapsfruene gjør sin retrett til det trygge og gode villastrøket ved å vise til at fattige er verre en hedninger og at det også er en grunn til å ikke bli hjulpet
Budskapet er at det finnes fattige og at borgerskapet ikke gjør noe med fattigdommen som det finnes så meget av.
Det er noen naturalistiske trekk i teksten. Blant annet det at skjebnen til menneskene er bestemt av miljø og arv. Hvis du er født fattig, greier du aldri å komme til å bli rik. I tillegg skriver Kielland om fattigdom og lidelse, noe som er veldig naturalistisk.

tenkepause s.22

I FNs mmenneskerettserklæring står det at "alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittghet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd" Disse rettighetene ble undertegnet i 1948.
Etter min meining har ikke alle menneskene i verden samme mulighet som meg. Gå på skole hver dag og kan vite at jeg helt sikkert får en jobb. I andre land er det de som har penger som er mye verdt og kan på en måte se ned på de som ligger på gatene og tigger. I Norge er det også litt slik, men ikke i så stor grad som mange ikkevestlige land. Selv om mange land ikke har kommet så langt som vi i Norge har, så tror jeg at med tid og stunder, at de kommer opp på samme nivået,om ikke også bedre.